Måned: oktober 2017

Om risikovurdering er påkrevd før anskaffelser av it-tjenester med Helse-Sør-Øst-saken som eksempel

Datatilsynet varslet i forrige uke ni helseforetak om bøter på kr 800.000 per foretak (dvs. bøter på totalt kr 7,2 millioner). Bøtene ble gitt på grunnlag av at helseforetakene bl.a. ikke hadde foretatt tilstrekkelig risikovurderinger før beslutning om it-tjenestene for foretakene skulle outsources, at ledelsen i foretakene ikke var tilstrekkelig involvert i beslutninger som ble fattet og at personopplysningene ikke var tilstrekkelig sikret.

Plikt til å slette personopplysninger også på sikkerhetskopier?

Det er en streng plikt til å slette personopplysninger etter de nye personvernreglene (GDPR), bl.a. dersom den registrerte krever sletting eller dersom formålet med behandling av personopplysninger ikke lenger foreligger. Men er det tatt sikkerhetskopi av personopplysningene, kan det være en vanskelig, om ikke uoverkommelig, oppgave å slette de konkrete personopplysninger på sikkerhetskopier (backup). Gjelder det en plikt til å slette personopplysninger også på sikkerhetskopier?

Veiledning for når det skal ilegges bøter og størrelsen på bøtene ved brudd på personvernforordningen (GDPR)

Artikkel 29-gruppen, som er EUs rådgivende arbeidsgruppe bestående av representanter for EU-landenes nasjonale datatilsyn, har kommet med en ny veiledning for bøter ved brudd på personvernforordningen. Selv om dette er en veiledning direkte for datatilsynene, får veiledningen betydning for behandlingsansvarlige og databehandlere som kan risikere å bryte forordningen.

Veiledning for vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) fra Artikkel 29-gruppen

Tidligere denne måneden kom Artikkel 29-gruppen med en veiledning for vurderinger av personvernkonsekvenser eller såkalte DPIA (Data Protection Impact Assessments), dvs. risikovurderinger for databehandling. Veiledningen er nyttig, siden den gir ytterligere veiledning for når det skal gjennomføres DPIA.

Hvordan gjennomføre et GDPR-prosjekt?

Siden den nye personvernforordningen (GDPR) og den nye personopplysningsloven vil få betydning for alle virksomheter, vil alle virksomheter måtte gjennomføre et prosjekt for å få virksomheten i overensstemmelse med de nye reglene. Et slikt prosjekt er et felles prosjekt som spesielt HR, IT og de ansvarlige for forretningsdriften må ta stor del i, men ofte er det én person som blir ansvarlig, som internadvokaten (for det handler jo om juss…), IT-avdelingen (dette er vel noe med data…), HR eller andre. Her er en enkel oversikt over hva den som blir ansvarlig kan gjøre for å gjennomføre et GDPR-prosjekt.

Er din virksomhet forpliktet til å ha personvernrådgiver (personvernombud) og hva innebærer det?

EUs personvernforordning (GDPR) blir norsk rett gjennom ny personvernlov senest 25. mai 2018. Det er et omfattende regelsett som følger med de nye reglene (se her for oversikt), og for virksomheter som bl.a. behandler spesielt mye personopplysninger, er det en plikt til å ha kompetanse på personvernreglene internt ved å ha en personvernrådgiver (personvernombud). Gjelder dette din virksomhet?

Bruk kontrakten til å nå målene med it-anskaffelsen

It-systemer og løsninger er av stor betydning for virksomheten og forretningsdriften til mange selskaper. Derfor er det avgjørende at en når målene man har med it-anskaffelser. Et ofte undervurdert verktøy for å nå målene med it-anskaffelsen, er kontrakten mellom kunden og leverandøren. Kontrakten puttes ofte i skuffen etter inngåelse, og det også med rette siden det inngås mange kontrakter som ikke gir mye hjelp i leveransen. Men kontrakten kan også være et godt virkemiddel for å få gjennomført målene med en it-anskaffelse dersom kontrakten er laget med den hensikt å hjelpe til å nå målene.

Scroll to Top