Ganske Dårlig Personvern Rådgivning

Mange gir velvillig råd om personvernforordningen (GDPR) – både mot betaling og ikke. Men alle råd er ikke like gode, og dette kan føre til at data blir slettet unødvendig, det pådras investeringer og kostnader som ikke er nødvendige, og det kan føre til overforsiktig tilnærming til GDPR, som kan føre til redusert omsetning og gale beslutninger. Det som ikke så mange er klar over, er risikoen ved å gi juridiske råd, både straffe- og erstatningsmessig, og at de som får rådene har færre muligheter til å fremme krav om rådene er feil.

Les merGanske Dårlig Personvern Rådgivning

Hvor går Datatilsynet videre?

I et innlegg på Personvernbloggen går Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon gjennom de viktigste personvernhendelsene det siste året og erfaringer fra Datatilsynet. I innlegget kommer det også frem noen viktige “takeaways”.

Les merHvor går Datatilsynet videre?

Erfaringer fra implementering av GDPR (GDPR-prosjekter)

Det er nå snart bare 100 dager igjen til 25. mai 2018 når personvernforordningen (GDPR) trer i kraft. Det gjennomføres mange prosjekter i selskaper og organisasjoner nå (i DLA Piper bistår vi i nær 70 prosjekter i Norge med nye prosjekter som kommer til hver dag, og noen tusen prosjekter ellers i Europa) for å gjøre virksomheter klare for GDPR. Allikevel sitter mange selskaper sitter på gjerdet (og det gjerdet begynner å bli rimelig fullt nå…). Her er noen erfaringer fra vår bistand i GDPR-prosjekter som vi håper kan være til nytte for andre.

Les merErfaringer fra implementering av GDPR (GDPR-prosjekter)

Feil og unøyaktigheter om GDPR

Det er mange påstander og uttalelser om GDPR som ikke stemmer, også fra norske selskaper. Det mest ille er når det er de som selger tjenester eller råd for å hjelpe selskaper å etterleve GDPR (personvernforordningen) som bommer på regelverket. Her er noen eksempler på feil og unøyaktigheter om GDPR for å søke å oppklare noe av det som blir sagt om GDPR som ikke helt stemmer.

Les merFeil og unøyaktigheter om GDPR

Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger etter GDPR – når kan det brukes og når bør det ikke brukes?

Samtykke er mye omtalt i tilknytning til personvernforordningen (GDPR). Men det blir også sagt mye feil om samtykke, som at samtykke kreves for all behandling. Samtykke er bare ett av flere grunnlag for behandling av personopplysninger, og ofte bør man heller unngå samtykke enn å benytte samtykke som grunnlag for behandling.

Les merSamtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger etter GDPR – når kan det brukes og når bør det ikke brukes?

Hvordan forholde seg til krav om innsyn og sletting av utstrukturerte personopplysninger i eposter og dokumenter etter GDPR?

Et spørsmål som kommer opp ofte knyttet til GDPR er innsyn i og sletting av personopplysninger som er lagret i eposter og andre ustrukturerte personopplysninger. Å gi innsyn eller slette ustrukturerte personopplysninger kan både være en omfattende eller komplisert oppgave. Men det å slette eller gi innsyn kan medføre ytterligere behandling av personopplysninger, som i enkelte tilfelle kan være ulovlig. Man må derfor være påpasselig med hvilke tiltak som iverksettes for de ustrukturerte personopplysningene.

Les merHvordan forholde seg til krav om innsyn og sletting av utstrukturerte personopplysninger i eposter og dokumenter etter GDPR?

Hva kreves av dokumentasjon etter GDPR?

At det er et krav til dokumentasjon etter GDPR er noe de fleste har fått med seg, men hva ligger det i dette? Med dokumentasjon menes at det må foreligge skriftlige dokumenter som viser at man etterkommer de ulike kravene etter GDPR. Kravene til dokumentasjon er ikke klare i GDPR, så her er det lett å overse kravene. Her gis det en oversikt over dokumentasjon som bør foreligge.

Les merHva kreves av dokumentasjon etter GDPR?