Varsel til Datatilsynet om personvernbrudd

Skjer det et brudd på personopplysningssikkerheten (personvernbrudd), skal dette varsles til Datatilsynet uten ugrunnet opphold og om mulig innen 72 timer. Ved et personvernbrudd tikker altså klokka, og ting må skje rimelig raskt og effektivt. Det må innhentes informasjon, vurderes om det skal sendes varsel til Datatilsynet, vurderes hvem som skal varslet, innholdet i varsel, og ikke minst sende inn varselet. Det vil trolig komme inn nær 1000 varsler til Datatilsynet innen årets utløp. Nedenfor gis det en oversikt over reglene for varsel, slik at man har en oversikt når det må vurderes å sendes et varsel. Det er imidlertid vanskelig å arbeide med varselet i Altinn, og du finner derfor et arbeidsdokument for varsel til slutt i artikkelen.

Les merVarsel til Datatilsynet om personvernbrudd

Erfaringer fra implementering av GDPR (GDPR-prosjekter)

Det er nå snart bare 100 dager igjen til 25. mai 2018 når personvernforordningen (GDPR) trer i kraft. Det gjennomføres mange prosjekter i selskaper og organisasjoner nå (i DLA Piper bistår vi i nær 70 prosjekter i Norge med nye prosjekter som kommer til hver dag, og noen tusen prosjekter ellers i Europa) for å gjøre virksomheter klare for GDPR. Allikevel sitter mange selskaper sitter på gjerdet (og det gjerdet begynner å bli rimelig fullt nå…). Her er noen erfaringer fra vår bistand i GDPR-prosjekter som vi håper kan være til nytte for andre.

Les merErfaringer fra implementering av GDPR (GDPR-prosjekter)

Feil og unøyaktigheter om GDPR

Det er mange påstander og uttalelser om GDPR som ikke stemmer, også fra norske selskaper. Det mest ille er når det er de som selger tjenester eller råd for å hjelpe selskaper å etterleve GDPR (personvernforordningen) som bommer på regelverket. Her er noen eksempler på feil og unøyaktigheter om GDPR for å søke å oppklare noe av det som blir sagt om GDPR som ikke helt stemmer.

Les merFeil og unøyaktigheter om GDPR

Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger etter GDPR – når kan det brukes og når bør det ikke brukes?

Samtykke er mye omtalt i tilknytning til personvernforordningen (GDPR). Men det blir også sagt mye feil om samtykke, som at samtykke kreves for all behandling. Samtykke er bare ett av flere grunnlag for behandling av personopplysninger, og ofte bør man heller unngå samtykke enn å benytte samtykke som grunnlag for behandling.

Les merSamtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger etter GDPR – når kan det brukes og når bør det ikke brukes?

Hvordan forholde seg til krav om innsyn og sletting av utstrukturerte personopplysninger i eposter og dokumenter etter GDPR?

Et spørsmål som kommer opp ofte knyttet til GDPR er innsyn i og sletting av personopplysninger som er lagret i eposter og andre ustrukturerte personopplysninger. Å gi innsyn eller slette ustrukturerte personopplysninger kan både være en omfattende eller komplisert oppgave. Men det å slette eller gi innsyn kan medføre ytterligere behandling av personopplysninger, som i enkelte tilfelle kan være ulovlig. Man må derfor være påpasselig med hvilke tiltak som iverksettes for de ustrukturerte personopplysningene.

Les merHvordan forholde seg til krav om innsyn og sletting av utstrukturerte personopplysninger i eposter og dokumenter etter GDPR?

Hva kreves av dokumentasjon etter GDPR?

At det er et krav til dokumentasjon etter GDPR er noe de fleste har fått med seg, men hva ligger det i dette? Med dokumentasjon menes at det må foreligge skriftlige dokumenter som viser at man etterkommer de ulike kravene etter GDPR. Kravene til dokumentasjon er ikke klare i GDPR, så her er det lett å overse kravene. Her gis det en oversikt over dokumentasjon som bør foreligge.

Les merHva kreves av dokumentasjon etter GDPR?

No restrictions on using foreign IT-service providers for health and hospitals in Norway

All IT-services for health and hospitals in Norway may be outsourced, inclusive to service providers providing services from outside Norway and the EU/EEA according to report from the Norwegian Directorate of eHealth (NDE), which is a sub-ordinate institution of the Ministry of Health and Care Services.

Les merNo restrictions on using foreign IT-service providers for health and hospitals in Norway

Når er man GDPR-compliant?

Å være GDPR-compliant innen 25. mai 2018 er et krav som alle selskaper må forholde seg til. Å være “compliant” vil si at man overholder lover og regler, og å være “GDPR-compliant” innebærer da at reglene i personvernforordningen overholdes. Men siden personvernforordningen er et meget omfattende og komplisert sett med regler som er langt fra klare, hva vil det si å være GDPR-compliant?

Les merNår er man GDPR-compliant?

Hva er “personopplysninger” og vil GDPR føre til noen endringer?

Skal man etterleve de nye personvernreglene (herunder GDPR), så er det helt avgjørende at man vet hva en “personopplysning” er. En personopplysning består av tre elementer: En fysisk person (som kan identifiseres), opplysninger og en kobling mellom personen og opplysningene. Det hevdes at forståelsen av “personopplysninger” er mer omfattende under personvernforordningen enn etter dagens regler, men stemmer det?

Les merHva er “personopplysninger” og vil GDPR føre til noen endringer?